Etter halvannen time er det nok, det har blåst opp og blitt kjølig så vi tenker det er bedre å begynne å sykle mot Lands End.  Regnet etter normal sykling på dagtid skal det være en sykkeltur på vel en time. Men hva er normalt med det vi driver med?? Nå er klokken 2 på natten, vi er kalde, trøtte og sykkelskoene er pakket ned. For de som ikke vet det; å sykle med joggesko på cleatspedaler er vondt! 

Og så er det mørkt, kolsvart. Vi har jo lykter på syklene, men vi må spare på strømmen så de står på svakeste.  Vegen er bare markert langs midten, så vi kjører der for å se. Veldig rart å ikke ane hvordan det ser ut rundt oss, det eneste vi merker er store trær nesten som tak over veien, og når landskapet er åpent kjenner vi vinden. 

Etter en times sykling ser vi noen lyslangt der fremme, eller det vet vi egentlig ikke. Den ene lyskilden er kanskje solen på veg opp mot horisonten. Vi er endelig fremme på Lands End ca kl 0300, da har vi syklet I vel én time. Neste utfordring er vind, mye og kald vind. Det burde vi jo vært forberedt på; sørvestlige hjørnet på GB, forreven og forblåst kyst mot Atlanterhavet. Vi er jo fra  Vestlandet. Ingen strand å sove på heller, like greit for det er jo altfor kaldt. Men Lands End er jo et kommersielt sted, så det er jo diverse bygninger her bygget rundt et torg. Der inne finner vi et inngangsparti formet som en ca 10m lang tunnelsving. Betongvegger og steingolv... Det er bare å legge utover klær, ulltrøyer, fleecejakker og sykkeljakker og legge seg ned. Petter sin hodepute er enten en kartmappe eller en juiceflaske, jeg har en av bagasjeposene mine. 

Joda, jeg dupper av noen ganger, Petter er mye flinkere til det enn jeg er. Jeg er oppe igjen ca 05 og det har blitt lyst ute. Fryser som en hund...tar en runde på området for å tine noen ledd og få blodomløpet igang. Petter våkner også etter hvert, det bir jo kaldt når jeg står opp.  Kl 0515 har vi obligatorisk fotosession v skiltet. Kvart på seks starter vi på turen mot Carbis Bay hvor vi har bestilt rom på B&B Sailaway. Vi velger å ta en liten omvei langs kysten, egentlig en grussti som går fint an å sykle på. Da er det eneste vi må huske på er å ha solen over høyre skulder, og havet på venstre hånd. Nå må vi ha mat etter hvert, har jo ikke fått skikkelig mat (sandwicher) siden middagstid på toget. Er det flyplass her også? Lands End airport. Og den har t.o.m café som åpner 07.15, bare 20 minutter å vente , det skal vi overleve. Men det er nok mange som ikke har fått frokost idag ser det ut til. Vi er jo ikke først i køen, så når vi kommer til disken er det utsolgt for noen av tingene, FØR det har gått én time. De har mangel på folk grunnet uforutsette hendelser. Jeg får vondt av han som jobber her , svetten siler av ham stakkars.  Men for all del, vi får mat. 

Vi blir jo bare nødt å sykle videre, det er et stykke vei foran oss. Langs veien dukker det opp flere og flere høye skorsteiner av teglstein. Dette er rester etter pumpehus, dampskorsteiner ved gruver der de utvant kobber, tinn, arsenikk, sølv og sink. 

Vi sykler gjennom mange gårdstun og nå blir vi stoppet av bonden; de holder på å sjaue noe kyrne over til et nytt jorde. Det er bare å nikke og smile og si  "no, no, it's all right", og vente til de er ferdig. 

Terrenget her er det jeg vil kalle duvende, lange slakke deilige unnabakker, så deilige at det er lett å glemme hva som som regel kommer i bunnen... seige, sugende motbakker 🥵 Nesten på toppen av en sådan, hva skuer mine øyne? Skiltet "Welcome to St. Ives" gir nye krefter, nå går det unna. Turister, turisme, kommersielt, folksomt, nydelig, varmt, måker og pause. 

Ute på fiskerkaien finner vi en stolpe til å låse syklene i, ved siden av en benk. Mens vi låser syklene stikker en måke av med eplet som Petter har lagt på sykkelsetet, mellom oss! Vi spaserer langs kaien lit fram og tilbake, idag er dagen da vi skal smake det lokale som de skryter sånn av her; cornish pasty. Det er en fyllt halvmåne av paideig, ulike fyll. En stor sånn og en limonade til lunsj, smaker godt dette.

Men så er det den avsindige måkene da, når jeg har et par munnfuller igjen, bøkser den opp i ansiktet på meg og prøver å ta den idet jeg skal ta en bit. Jeg kvepper og "kaster" den, treffer Petter i ansiktet.  Før biten lander på kaien hopper jeg bort og trakker på den, ikke søren om den fuglen skal få den! Det var nok dagens underholdning for de som var i nærheten 🤣.

Carbis Bay ja, det er neste bukt det, er lett å finne. Nei vi finner Korévi og Korskavi. Vi finner ikke adressen på kartet i boken, uansett hvor mye vi prøve å zoome, hjelper det ikke på papirkart, vi tester igjen og igjen. DER! Plutselig er det bare rett foran oss. En trivelig polsk dame ønsker oss velkommen. Koselig sted selv om det er mange ting.  Tror hun saumfarer loppemarkeder o.l. Flere gamle tremøbler, skap, kommoder mm som står ute hele året.  Hun vokser de om våren, det er nok et adskillig tørrere klima her enn hjemme. Telefonkiosk i hagen har hun også, betalte ca 22.000 NOK for den...

Etter en god hvil på puten tar vi oss en tur ned på stranden om ettermiddagen. Godt å vasse barfot i vannkanten der. Finner noen nydelige blålilla sneglehus i sanden og tar opp et for å ta med hjem.  Det er veldig sleipt, finner et annet, samme her. Det viser seg at det er snegl inni men den er helt klar, nesten som små bobler  gelatin. Kommer blekk ut når de blir trykket på.

En skikkelig god og bratt bakke opp igjen fra stranden, drepende etter vertinnens utsagn, tildels enig. 

Det har vært et langt og innholdsrikt døgn. God natt.