Avreise fra Tain 09.30. Første dag i korte bein og uten ull sykler vi mot fergen i Nigg. Første plagg går i bosset på fergekaien, en av Petter sine gamle ulltrøyer. Mens vi venter på fergen dukker det opp to lekne bordercollier, med hver sin ball i munnen. Veldig klare til å leke. På fergen er det plass til to personbiler, hvis de ikke er for store da. Tar ca 15 minutter over bukten, greit å slippe å sykle innimellom også. 

Det finnes gode dager og det finnes dårlige... I dag er en dårlig, for meg; Absolutt alt er vondt og tungt. Til og med viljen viljen sliter.. men til Inverness skal vi, sånn er det bare!

Bratte oppoverbakker er nå én tig, de skal være tunge.  Det er de der forbaska motbakkene som er flate, der du bare trør og trør og det nesten ikke går på frem, de er de tyngste. 

Litt godt er det når vi endelig er på Kessock Bridge og ser Inverness nede til styrbord. So far so good, nå kommer jeg til bysyklingen; Når vi faktisk ikke vet hvor vi skal, joda vi vet vi skal til jernbanestasjonen, men eksakt hvor og hvordan vi kommer oss dit?? Det føles ganske ubehagelig når vi er usikker på filvalg, selv om bilistene tar hensyn. Til slutt velger vi fortauet, tar bare litt lengre tid.

Å kjøpe togbilletter er ikke noe problem, det har vi gjort før, i Inverness, med sykler, eeeh javel? Vi har tenkt oss fra Inverness til Penzance, endestasjonen helt sørvest i landet. Mannen innenfor luken rister på hodet " i dag? Hmm, med sykler? I don't think it's possible...No, but maybe to Sterling? med sykler? Nei, det er vanskelig. Dere kan kjøpe billetter og spørre på toget når det kommer om det har plass til syklene... Her må vi bare ta en timeout for å gruble litt på fortsettelsen. Vi kjøper noe å bite i, hjernen virker forhåpentligvis litt bedre da. Planen var jo å få 17 timer på toget så vi kunne sove der (= én mindre overnatting). Vi går tilbake til mannen bak luken igjen for å høre omdet er noe håp. Og jøss! Jubel i leiren, han har jobbet for lønnen sin han!

Han har lagt opp hele ruten for oss m/ sete- og sykkelreservasjoner, skrevet ut en oversiktlig tidstabell for  oss óg funnet  skjemaer til utfylling så vi kan få seniorrabatt!! Han skulle fått en flaske med noe godt i han!

Første etappe går til Edinburgh, med bytte av tog i Sterling.  Alt braog Edinburgh viser seg å være en fin by, og den største vi har vært i så langt på turen. Å sykle i sentrum her er en lek; mellom busser, både enkel- og dobbeldekkere, trikker,taxier, privatbiler og syklister. Her har vi mye å lære i Norge. Finner hotellet litt i utkanten, standarden måles i hvordan vi kan lagre syklene, dårligst så langt. Vi låste de til gjerdet utenfor inngangen, de andre stedene har vi fått de innlåst i skur. Avsluttet en lang tung dag med deilig mat på en nepalsk restaurant, mett og med litt mer positive tanker videre.