Oppover, oppover

Mandag 4.juli, Independance Day. Dronning Sonja har gebursdag.  Dagene kommer og går, vi merker ikke forskjell, heldigvis har vi dosetter til alle medisinene så vi holder styr på dagene. Herlighet, idag er tiende dagen siden vi forlot Norge, har opplevd og gjort så myat det kjennes ut som dobbelt så lenge. 10 dager skulle det altså gå før jeg fikk skikkelig frokost, kornblanding! Det var bare nydelig. 

Vi er klar til å sykle fra Altnaharra ti på elleve vi. Det regner ikke, det blåser endel men vi har endelig medvind. Godt er det for vi starter likegodt med motbakke på vel 11km... lykken varer ca 500m, da er vi ferdig med langsvingen; midt i fleisen. UTGJORT!!

Utgjort er det også at det blåser mest på toppene, og at bakken blir brattere mot toppen OG regn🥴

Men nå kan det jo bare gå én vei; sjelden er vel nedover et mer positivt ladet ord. Aberet er jo at vi nå er svette etter klatringen, og i 10°og regn blir vi kalde og våte. Nedturen ender i Lairg, en liten by hvor vi overnattet sist vi syklet her med Grethe og Viggo i 2018. Vi finner the Pier café, utifra antall gjester må vi anta at det er et bra valg. Hver sin kopp nydelig god og varm sjokolade, pluss en varmet focacciasandwich til meg, og kyllingsandwich til Petter gjør susen i  kalde kropper.

Vi sykler videre før beina stivner helt.  Turen går langs River Shin, med små fosser og stryk. Vi harjo mye mer og større av dette hjemme, men det er noe med det hele som gjør det så nydelig, så vakkert, så ...

Lite trafikkert vei og behagelig underlag ( dét er ikke overalt).Neste stopp er Bonar Bridge i Invershin.  I den forbindelse har jeg et spørsmål til dere som leser bloggen min; Er det noen som vet hva 'Inver-' som i Invershin,Inverness, Invergordon m fl betyr?

Vi sitter i en liten park v/Bonar Bridge og jeg har begynt å tenke på hvor mye lenger jeg  orker å sykle? Uten å gå I detaljer vil jeg si at jeg i noen områder er både hoven og sår etter ca 250km på sykkelsetet på tre dager.  Jeg har nok utviklet et sittepåsykkelseteproblem... 

 Vi vil jo lengst mulig så vi fortsetter mot Inverness, men kaster inn håndkleet i Tain. En koselig liten by, med en byorginal som vi kom i prat med. Han forstod ikke at vi ikke forstod  alt han sa, ikke ordene og dialekten, men sammenhengen.  Det handlet om grønn te, faren på 92 år, absint, Vincent van Gogh mm. Klovn i gaten var han også. En skrue, men som han sa; vi var vel glad for at han ikke førte racerbil, mc eller helikopter 😅