Noen har glemt å bestille frokost. Da er det bare å pakke ned og på, og ta syklene med på bytur. Mat må vi ha, og hvorfor ikke McDonald's? Kan vl gi mange grunner til det, men ikke nå. Toget går ikke før kl 12 så vi trakker nå litt rundt med hestene våre. Vi må handle inn godt med mat til reisen. 12 timers tur med to togskift, første i Bristol på 14 minutter og det andre i Plymouth  på ca 30. Der er det jo mulig å handle, men det er godt med alt som er gjort skal det vise seg...

Vi vandrer, sitter i parken på nedsiden av hovedveien, fascinerende så lite trafikkstøy vi hører fra hovedveien 30 meter oppe. Mange motiver dukker opp og jeg knipser I vei.  Godt det er lading på toget.

Men den fineste bygningen ligger nede i parken, et riktig  "Hans und Gretel"- hus. Der skal jeg bo  når jeg  har fått jobben som gartner der.

Vi går på toget I god tid, tror vi.. Finner vognen merket med sykkelplass og rigger til syklene etter alle kunstens regler; de skal henge etter forhjulene, bare det er en solid jobb. De er tunge i tillegg til at der er vesker festet overalt og de skal festes med stropper. Så er det å finne setene våre. Svarte granskauen! Syklene er I feil vogn! Vi må tilbake å hente de i vogn J, og gjennom samme festeprosedyren i vogn D. Nå kan vi gå å sette oss. On our way to Bristol. 

Setene på tog i Norge er mykkje  bedre en de som er her.  Disse kan ikke legges bakover, blir tøft det i 6,5 time, eller 12 timer totalt. Mye fin natur som farer forbi utenfor. Jeg har fått beskjed av kiropraktoren min å ikke ha samme stilling i mer enn 45 minutter.  Han har sikkert aldri tatt tog i England. 

Vi nærmer oss Bristol og begynner å forstå at vi rekker ikke toget videre. Etter ruten skal vi ha 14 minutter, når toget er stanset er de brukt opp +to til, får fatt i en på perrongen som har peiling og han sender oss til perrong 10 og forteller at det går om 10 minutter. Da må vi bare finne en heis som går ned, og der nede finne en som går opp igjen til 10'eren.  Går greit, vi blir møtt av konduktøren som jager litt på oss og forteller at sykkelvognen er helt framme, rett bak lokomotivet. Vi får heldigvis plass i samme vognen, da kommer vi jo av på samme stasjon. 

Dette toget skal helt til Penzance, endestasjonen. Jammen bra vi fikk handlet, toget er ikke framme før litt over midnatt. Reine melkeruten. Kanskje vi har for lite mat? Lange timer, ryggen verker, føttene få rykninger, det er vondt å SITTE på toget I tolv timer. Ikke fritt for at det kommer noen tanker om hva i all verden skal vi gjøre når vi kommer fram?. Vi har ikke bestilt overnatting for vi skulle jo sove på toget. 

Temperaturen er herlig når vi er framme, nesten sydensk. Vi sykler litt langs balustraden i Penzance, prøver å finne litt strand vi kan legge oss på, sove et par timer. 

Ingen strand, men et forvokst busskur, -isj, ca 5m benk med tak over. Vi låser syklene til benken i hver sin ende og legger oss bak de. 15° så det er ikke kaldt. Jeg hører ganske fort sovelyder fra andre enden av benken, men jeg sliter. Henger opp litt klær på sykkelen får å skjerme mot gatelysene. Er vi helt normal??